I tidligere år va det vanlig å dyrke bygg i Nord-Norge, – på Senja og.
For å finne rette datoen for å få såkornet i jorda, hadde man endel tegn.
Et av de mest sikre var å følge med på bjørka. Når bjørkelauvet va blitt så stort som et museøre, va tida inne.
Såinga blei gjort med stort alvor, bl.a. tok man av seg huva i ærbødigheit. Nokken kasta en mynt utpå åkeren.
Det va mannfolk som sto for såinga. Men ho Anna på Å va unntaket. Ho sådde kornet sjøl, sjøl om mannen i huset heitte Agermann som mellomnamn.