Riksmedia er full i disse dager av dramatiske oppslag og innslag om vind og snø rundt i kongeriket. Her på Sør-Senja har det blåst og snødd noe siste døgnet, uten at vi har latt oss merke så mye av det. Det var nok litt vind og diverse her for ett år sia, uten at vi kringkastet det over heile landet.
Søndag 4. februar 2024 noterte vi følgende:
– Vindrosser på 47,5 m/s før vindmåleren på Stonglandseidet ble stoppet av strømbrudd. Det tilsvarer 170 km/t. Endel folk som har vært på havet før, påstår vinden økte etterpå.
Skolen stengt, – for risikabelt å sende ut skolebussene.
Strømmen borte flere ganger, mange uten elektrisitet halvannet døgn, noen litt lengre.
Flere tak rensket. Takplater revet av hus funnet 600 meter unna, etter å ha slått hull i husvegger og kuttet kabler. Noen takplater tok vinden lengre, hvor langt vet ingen, de havnet på havet.
Smadra drivhus. Knuste vegger på fleire hus. Garasjevegg flytta sidelengs. Smadring av mange søppelskur.
Nyoppsatt ladestasjon for elbiler totalt rasert, og lagt i bakken, -med vegger og innfesting som det sikkert lå noen konsulenttimer i utforming og materialvalg bak.
10 veglys/kommunikasjonsstolper knekt som fyrstikker midt i bygda, det dobbelte i området, ledninger og kabler totalt rotet sammen på bakken. Mer enn 100 trær lagt ned, de fleste revet opp med rota.
Folk fra strømselskapet jobba sammenhengende dag og natt i flere døgn for å finne avslitte strømledninger og skaffe midlertidig strøm til folket.
Trafostasjonen 500 meter fra havet var så oversprøytet av salt fra sjøvatn at brannvesenet måtte spyle den rein med ferskvann.
Skrellet maling av vegger, og raserte gjerdet rundt kirkegården. Krøllet langvegsfarende takplater som aluminiumsfolie rundt flere gravstøtter.
Snudde ei tung flytebrygge oppned.
Kasta tunge søppelkonteinera ned i flomålet.
Røska opp og vrengte sidedøra på ambulansen.
Velta tre over vegen, biler måtte kjøre sikksakk.
Bygningsrester med spiker i på veien, førte til punkteringer. Men trygt etter at brøyteplogen hadde skufla de bort sammmen med snøen.
Et stort antall arbeidslag fra strømnett og kommuniasjonsnett har jobba i over to uker sålangt, har ennå mye arbeid igjen.
Men det er vel ikke så mye å snakke om. I landsdelsmedia fant vi intet.
Der var det riktignok to «kabelinnslag», – med bilde, om en nettkabel som var slitt av på Kvaløysletta. Hele sju hus var uten TV.
På nettsidene til NRK dagen etter fant vi endelig en dramatisk nyhet. Vi leste at en isklump var falt ned på veien ved Arendal, et helt kjørefelt var sperret.
En «klump», som «klump i magen» eller «klump i halsen».
Og det var flere innslag om snø på Haukeli Fjellstue, men de hadde heldigvis klart å gjennomføre kiting-kurset der.
Det var nå godt å høre.
Det va først når nordlendingan sjøll fikk høre korr jævlig vær det va dær, i motsætning tell sørpå, at han blei værsjuk.
Da såg han plutselig mørketida i et ainna lys, at det snya gammel Erika og rægna smådjævla. Og at han no blåste åsså når han vesste det va steike stilla.
Sny, over tusen meter, sei dæm i værmeldinga, å den gode Dug, da ska det kje bli væranes hær.
Og med sånne vær og jordbruksmeldinge sørfra fikk vi plutselig de værste uåran i mainns minne kvært jævla år. Sein vår me stormflo og isbrainn. Søkkvåte somra med lauvmakk og tørråte. Botnlaus elendighet og naken armod aille vægne!
Galt va det før, mæn værre blei det når vi på en sånn brutal måte fikk vite om det.